ankom barnehagen halv 4 i går, og ble mottatt med "å så godt du kom nå, har akkurat snakket med din mann..." javel, hva skjer?
Joda, der inne ligger Lokemannen vår og gråter.
Liggende i ei hvileseng og med trøstende ansatte ved seg og små undrene like ved....
Jeg kjenner igjen situasjonen med engang bare ved å se på han hvor han forklarer at han har vondt, imens barnehagetanta forklarer så godt hun kan om hva som har skjedd.
( Dette har hendt før, da under lek med brødrene sine-og da også har vi
måtte tatt turen ti sykehuset for å ta rønken, da for å utelukke brudd.)
Kjenner jeg blir som stein, men mykner fort :)
når jeg fokuserer: ok, dette har skjedd før, du vet hva du skal gjøre nå ann kristin!
Viktig å handle rasket, men roligt og behersket, så prøve å berolige gutten som er redd og har intense smerter som blir verre når han rører armen, imens jeg får en forklaring og ja så var det den andre tvillingen trym, han og har sine spørsmål! PUH!!
Ringer papsen hjemme som skal egentlig på behandling til naprapaten om 1 time. stakkars, han blir jo helt fra seg!
Får han til å ringe først legevakta for å høre hva vi ska gjøre.
Oppi dette føler jeg at jeg klarer å beholde roen ganske så bra, men det er når jeg nærmer meg hjem at jeg får litt panikk....Timen til fars behandling blir avlyst, da vi ikke får tak i barnevakt til di to andre guttene våre, så di blir hjemme, imens loke og jeg kjører ned for å ta ferga over for så å kjøre 3,5 mil til sykehuset.
Det er når jeg står ned i ferga og skal kjøpe drikke og noe å spise til gutten, og såklart kaffe! at
JEG HAR IKKE MED NOEN PENGER JO!!! Fortvilet og jeg kjenner tårene presse på, særiøst hvor typisk er ikke dette!? :) rygger av ferga og kjører hjem, der finner jeg såklart visa kortet på kjøkkenet og det er der jeg bryter ut i gråt. begeret rinner over.
haster videre med en tapper sønn i baksetet. vi tar neste ferge og endelig kan vi kjøpe noe snop for det har vi fortjent! lokemann sovner etter vi har kjørt en stund, og jeg tenker stakkars han er sikkert utmattet!
når vi kommer til sykehuset, får vi svært god behandling!! jeg opplyser om at dette har skjedd før , men di finner oss ikke på datan og det er jo fordi etternavnet vårt ikke er oppført riktig :) holder på å le meg ihjel når vi hører hva di har notert!!
På rønken avd. blir vi møtt av 2 hærlige karer!som jobber raskt og effektivt! 3-4 bilder skal di ha av arma, og det er i denne settingen der di vrir og drar litt i arma for å få best mulig bilde at di, uten å vite det, klikker på plass leddet og etter å sitte et par minutter på venterommet for å komme inn til legen- hopper lokemann og slenger ut med armene, tydligvis var han blitt frisk!
såklart fikk han premie, to stk tilogmed :)) gutten var over the moon!! :)
har fått skrevet skademelding på barnehagen idag, alt i alt gikk det godt. :)
litt info:
http://www.rch.org.au/kidsinfo/factsheets.cfm?doc_id=5029
